Kreativ skriving: Å nei, ikke nå igjen

Resultatet av kreativ skriving;

Å nei, ikke nå igjen.. De Gamle advarte oss, de så hvordan ting ville gå. I damp, røyk og aske forsvant verden som vi kjente den. Igjen. De gamle fortalte om sine feil, de fortalte hva de hadde gjort. Vi trodde vi var annerledes, vi trodde vi kunne unngå å gjøre det samme. Vi tenkte oss bedre. Så forsvant de, og hjulet rullet videre. Vi glemte. Vi hedret ikke deres minne, vi glemte hva de hadde gjort med oss. Ørkenen kom, havet kom, den blå himmelen ble slukt i aske, og damp og gull formørket våre sin. Selv trærne og jorden, gjorde motstand. Arrogansen blindet oss, og når dampen først kjølnet, da var det for sent. Vi hadde gjort det samme som de Gamle, de samme feilene. Vi regnet oss forskjellig, vi tenkte oss bedre, vi skulle være så flinke. Verden gikk fra utopia til dragesletter. Taggete, forrevet, såret, dødt. Igjen. Krønikene forteller, historier forsvinner og kommer igjen, som et hjul. Rundt og rundt. Kun gjennom ødeleggelsen av oss selv vil vi kunne bryte sirkelen, ta et skritt til siden. Redde de som kommer etter oss, dra dem ut av asken og ilden. Senke dem i vann og fruktbarhet. Men sånn tenkte vel De Gamle også…