De som lykkes

Aftenposten skrev en artikkel om østasiatiske innvandrere som får det beste fra to verdener og dermed lykkes når de kommer til Norge. Fra sine asiatiske forfedre så får de disiplin, arbeidspress og gode vaner, fra den norske kulturen får de selvstendighet og kritisk sans. I gamle landet dems, så slik at de eldstes ord er lov, og de har alltid rett. Ingen diskusjon! Her til lands så er man en diger tøffel om man bare aksepterer alt det andre sier, for det er alltid noe som kan diskuteres, det er alltid noe man kan poengtere kunne vært gjort bedre. Men i østen mister du ansikt om du kritiserer eldre folks beslutning. De har jo tross alt levd lengre enn deg, så de må jo vite bedre...

Sånn er det ikke i Norge, for allmuen så er bedreviting, kverulering og kritisering hobbyer som vi ikke kommer utenom. Ja, så populært er det at enkelte yrker (tilsynelatende) ikke dreier seg om noe annet. Så når gulinger kommer rekende hit med all sin disiplin, og oppdager dette store vidundere som er kritisering, er det da rart at de klarer å gjøre ting bedre enn oss? For det er kun med den disiplinen, som vi her i nord sendte til Hel for mange århundrer siden, at de klarer å prestere så bra. De klarer faktisk å begrense seg til bare å kritisere enkelte ting, og da gjerne bare ting som de kan noe om. Resten av energien bruker de på å jobbe hard, gjøre det bra og bli suksessfylte. For i mange av disse asiatiske landene så er det ikke utdannelsen som betyr noe, det er det faktum at du utdanner deg som er viktig. Du kan fint utdanne deg til kirurg eller sosialøkonom og ha like mye respekt om du velger å jobbe innen renhold resten av livet istedet. For du fullførte jo en bra utdannelse, og da får du respekt.

Innvandrere er syndebukker.. ?

Flertallet av befolkningen her til lands mener at innvandrere står for størstedelen av kriminaliteten som blir begått. En artikkel fra Aftenposten i 2003 fremmer tydelig dette synet. Men stemmer det fremdeles? Har det noen gang vært riktig? eller er det bare media som gikk tom for korrupte politikere og etnisk norske barnemishandlere å skrive om?

Uansett så fremstiller så godt som alle innvandrere som skrupuløs kriminelle voldtekstmenn som jobber svart og får sosialstøtte. De langer narkotika. Stjeler fra de eldre. Driver med mafiavirksomhet. Slavehandel. Prostitusjon. alt som ikke er lov etter norsk lov! Eller blir de bare stilt fram feil..? Med rasisme på alles tunger er det ikke lett å si noe negativt om disse sotskallene, muslingene og andre analfreste bønnestengler fra øst-Europa uten å bli hengt og steinet i begge ender.

Jeg skal prøve å komme til bunns i dette iløpet av de kommende ukene. Hvem vet, kanskje de alle er helgener?

Når mediene revolusjonerer

Før ting ble skikkelig spennende i Egypt, Libya og Tunisia var mediene under streng kontroll av regjeringene. De bestemte hva som skulle på trykk, hvem som fikk lov til å skrive det og hvordan det ble skrevet. Det var den perfekte måten å holde befolkningen ved tøylene.

“Whoever controls the media, controls the mind”

Jim Morrison

Dette sa Jim Morrison før han døde tidlig på 70-tallet. ”Den som kontrollerer media, kontrollerer tankene til folket.” Om man klarer å kontrollere hva folk får vite, kan man også kontrollere hva de tenker og hva de synes. Dette har vært sant i flere tusen år, inntil ganske nylig. Før så gikk alt gjennom bestemte kanaler og sensurfiltre som sørget for at alt som kom ut i offentligheten ikke var skadelig for ”folkets moral” eller andre besynderlige unnskyldninger som forskjellige regjeringer verden over har kokt i hop.

De glemte en liten ting riktig nok (glemte er vel å ta i, siden det er først de siste 4-5 årene at sosiale medier har vært stort), spredningen av sosiale medier som; Facebook, Twitter, og til en viss grad Youtube og Flickr. Med hjelp av disse kan hvem som helst, enten det være seg video, bilder eller ren tekst, opplyse resten av verden om sine meninger og opplevelser. Selvfølgelig kan det å blottlegge sjela si på nett være ganske så risikabelt med tanke på hva fremtidige og mulige sjefer kan finne på å finne. Men om storebror og onkel skulle se deg så blir du fort stilt ovenfor et forslag du ikke kan si nei til.

                Skal det være fengsel? Død? Eller vil De foretrekke mer fengsel?

I Egypt så foregikk nesten all kommunikasjon blant opprørerne via Facebook. De arrangerte protester via Facebook og det ble fort mye spennende da folket oppdaget hvor sterke de var når de sto sammen. Regjeringen stengte internett fullstendig en periode, og hele tanken på at de klarte å skru av internettet satte en støkk i nerder verden over. I USA har det vært snakk om at det finnes en slik ”kill-switch” som skal kunne brukes i nødstilfelle ved cyber-angrep. Så da Egypt faktisk gjorde det, ble det fort mye spenning rundt i Statene om USA faktisk hadde en sånn fin liten bryter. Ville de bruke den? Kanskje går det ann å jobbe seg rundt det? Ulempen og faren om USA finner ut at de vil koble seg av webben er at da er det en stor fare for at hele internett kollapser. Med tanke på hvor mange amerikanske servere som deler ut IP-adresser, og ordner alt det andre som sørger for at internett fungerer i som det skal. 

Ville Egypt klart å revolusjonere seg selv uten fjesboka? Helt sikker, men det er mulig det ikke hadde skjedd på enda 5-10 år. Da hadde nok også denne serien med islamske opptøyer som har spredd seg som varmt hvetebrød i tørt gress… eller noe sånt.. ikke gått like raskt for seg. Det var også en serie med hendelser som var dømt til å skje, men det hadde nok tatt litt lengre tid, og ikke som domino brikker i superfart som nå.

Enkelte ting er bare dømt til å skje og hender uansett hva vi prøver å gjøre. Som små steiner som startet et skred vil revolusjonen i Egypt spre seg og skape idéer andre steder i verden. Så lenge vi ikke får en ny Afghanistan/ Midt-Østen vil nok ting ordne seg av seg selv. Det spennende er oljen som ligger i Libya, der har de et ganske godt pressmiddel mot resten av verden. Med litt flaks og mye taktikk så kan de i Libya få til ganske mye bra. Det som gjenstår er jo å se om det er bra for verden, eller bare Libya.

We Open Governments - Wikileaks

De står for det ytterste innen ytringsfrihet, ingen hemmeligheter, åpne meninger og har skjulte kilder. Deres slagord er ”We open governments”, ”Vi åpner regjeringer”.

Wikileaks, er en internasjonal ”non-profit” organisasjon som publiserer private, hemmelige og klassifiserte dokumenter, bilder og video fra anonyme kilder. De startet opp 4. oktober 2006, og allerede i løpet av første året hadde de 1,2 millioner dokumenter i sin database. Selv så beskriver de sine grunnleggere som: ”en blanding av kinesiske samfunnskritikere, journalister, matematikere, og spesialister innen teknologi og drift av organisasjoner fra USA, Taiwan, Europa, Australia og Sør Afrika.

Julian Assange er en australsk internett aktivist og er han som blir trukket fram som direktør og leder av Wikileaks. Assange har for sitt arbeid med Wikileaks fått mye heder og ære, sammen med mye fordømmelse og krav om hans henrettelse. Han har fått en rekke priser, blant annet 2009 ”Amnesty International Media Award” for sin publisering av dokumenter om drap utført på ordre av Kenyas regjering.

Det må nevnes at Wikileaks ikke har noe forbindelse med Wikipedia. Eneste likheten mellom dem to er hvordan de legger fram informasjon til brukere. På Wikipedia kan hvem som helst legge ut og publisere. Hos Wikileaks så fjernet de denne muligheten like etter lansering. Nå kan hvem som ønsker lese, men kun deres egne folk kan publisere og redigere innholdet. For å sørge for at kildene deres holdes anonyme og sikre driver Wikileaks en konstant utvikling og tilpassing av programvare og teknologi som ivaretar sikkerheten og anonymiteten til kildene sine, særlig innen kryptering.

I april 2010, offentligjorde Wikileaks videoer fra en hendelse i Irak, 2007. På videoene var det filmet amerikanske soldater som drepte sivile og journalister. Videoene ligger ute på http://www.collateralmurder.com/. En full liste over saker og dokumenter finnes på http://mirror.wikileaks.info/

Hva Wikileaks gjør er spennende saker, men de politiske og moralske drivkreftene som ligger bak er uklare. Det at Wikileaks eksisterer gjør det mulig for hvem som helst som sitter på informasjon som kan gjøre dem til landsforrædere eller lignende, og som ønsker å informere resten av verden om det uetiske som blir begått av regjeringer får nå denne muligheten servert på sølvfat. Wikileaks lar dem gjøre dette trygt, med både livet og borgerskapet i behold (all informasjon om dette ligger på http://213.251.145.96). De slipper ut sine egne nyhetshistorier sammen med originalt materiell som lar hvem som helst bekrefte og se sannheten for dem selv.

Alt dette høres skikkelig flott ut men hva er motivet som ligger bak? Selv så sier de at de gjør dette for å beskytte ytringsfriheten og sørge for at viktige nyheter og saker kommer ut i offentlighetens lys. Wikileaks har blitt beskyldt for å bruke dette som et dekke for å kunne hemme og skade regjeringer, og skape mistillit og spre uro blant innbyggerne i det aktuelle landet.

Et rykte som dukket opp tidlig er at Wikileaks er en del av en hemmelig etterretningsorganisasjon, et rykte som like gjerne kan være startet av en etterretningsorganisasjon som ønsker å begrense handle kraften til Wikileaks. På dette ryktet så svarer Wikileaks enkelt og greit; ”Per definisjon så ønsker etterretningsorganisasjoner å hemme informasjonsflyt ut til offentligheten, derimot så ønsker Wikileaks å få mest mulig informasjon ut til massene så de selv kan gjøre seg opp en mening om hva som er sannheten. Uansett om dette er sant eller ikke, så bringer selve eksistensen til Wikileaks med seg en del spenning.

Om informasjon på lik linje med Watergate skandalen i USA komme fram i dagslys kan hele regjeringer bli veltet. Politiske partier kan bli nødt til å trekke seg og krigserklæringer kan ha blitt gitt på grunnlag som senere blir bevist falskt og uriktig.

En annen mulighet er at om Wikileaks fortsetter med å vokse med samme fart som de har gjort fram til nå. Vil regjeringer bli tvunget til å komme opp med en ny politikk når det kommer til ”hemmelige” dokumenter. Av frykt for å bli avkled og dermed skape en skandale, kan de bli nødt til å publisere informasjonen selv. All relevant informasjon må da bli offentlig gjort, hvis ikke så bærer det bare tilbake til start, og du får en ny skandale ved at regjeringen holdt tilbake relevant informasjon som kanskje belyser saken på en ny måte, eller hever den til et helt nytt nivå av hva som er etnisk og moralsk galt.

Ytringsfrihet er enten noe du har, eller noe du ikke har. Det finnes ingen mellom ting der. Så lenge det er noen i verden som begrenser flyten av informasjonen du vil spre, så er det er ikke ytringsfrihet. Der gjør Wikileaks en kjemp god jobb med å tilby en sikker og anonym kanal tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den. Ulempen er at den kan utnyttes og brukes til å undergrave tillitt eller henge ut enkelt personer, organisasjoner eller regjeringer.  På en annen side, har de gjort noe galt så burde de bli straffet for det. Wikileaks gir vanlige folk muligheten til å spre viktige nyheter, på en sikker måte. De gir makten til hele folket, istedenfor til de folkevalgte. Så lenge noen styrer over noen, så er det noe som ikke blir fortalt til alle.

Til slutt vil jeg sitere Winston Churchill som sa: ”Demokrati er den verste styreformen som finnes, bortsett fra alle de andre som har blitt prøvd gjennom tidene.”

Hvordan verden revnet

I krønikene stod det skrevet. Om en verden der sola skinte, gresset var grønt, vannet klart og himmelen blå. Utopia. Paradis. Dessverre så varer intet godt evig. Først forvant vår frihet, bit for bit. Så forsvant det klare vannet. Så den blå himmelen. Så solen. Til slutt dyrene… Krønikene fortalte om dette. Krønikene advarte mot hovmod og selvgod het. Tanken at vi var bedre. At vi kunne stå der de Gamle sank.

Revolusjoner kom og gikk, kongedømmer kom og gikk. Alltid noe nytt og spennende til å ta over når det gamle gikk av mote. Vi brukte uten tanke på hvor det kom fra. Om det var nok til å vare. Om vi burde være varsomme. Om våre barn fikk problemene. Til slutt kom krigen. Krigen om ressursene, da særdeles vann. Den ting i verden vi trodde vi hadde mest av. Det vi trodde skulle vare evig. Aldri renne ut av sirkelen. De gamle skrev sine krøniker. Berettet om sine feil. Kun for vår fornøyelse. Tanken var at vi skulle lære, skulle unngå fallgruvene som de gikk i.

Den gang ei. Vi falt. Og da vi først skjønte hva som hadde skjedd var det for sent. Verden var revet og slitt. Ødelagt og brent. Stekt og kokt. Bakt og marinert. I blodet til de tusener av døde. Så ugjenkjennelig fra det den en gang var. Dette paradis som våre fedre dyrket. Hvor våre forfedre løp med ulver. Jaktet med hunder. Og brødfødde seg på det de kunne skaffe selv. Den gang da det ikke var noen fare for overbefolkning eller ressursmangel. For så lenge, lenge siden…

Vi leste og analyserte krønikene. Vi forsto dem. Å jada, vi forsto. Så hvor like vi var De Gamle. Å se at vi var på vei ned i samme hull. Det klarte vi ikke. Vårt hovmod gjorde oss blinde. De Gamle advarte oss. De lærte tidsnok til å kunne skrive det ned – I motsetning til oss – Men ikke så snart at de kunne redde seg selv.

Ved våre hender forsvant verden som vi kjenner den i damp, røyk og aske. Igjen. De gamle fortalte om sine feil, de fortalte hva de hadde gjort. Vi trodde vi var annerledes, vi trodde vi kunne unngå å gjøre det samme. Vi tenkte oss bedre. Så forsvant de, og hjulet rullet videre. Vi glemte. Vi hedret ikke deres minne, vi glemte hva de hadde gjort for oss. Med noe så enkelt som å skrive.

Ørkenen kom, havet kom, den blå himmelen ble slukt i aske, og damp. Mens gull formørket våre sin. Selv trærne og jorden, gjorde motstand. Prøvde å fortelle oss at dette var galt. Vi trakk bare på skuldrene, og hentet en større øks. Kvassere plog. Hardere stål.  Arrogansen blindet oss, og når dampen først kjølnet, da var det for sent. Vi hadde gjort det samme som De Gamle, de samme feilene. Vi regnet oss forskjellig, vi tenkte oss bedre, vi skulle være så flinke. Verden gikk fra utopia til golde sletter. Taggete, forrevet, såret, dødt. Igjen.

Krønikene forteller, historier forsvinner og kommer igjen. Som et hjul: rundt og rundt. Kun gjennom ødeleggelsen av oss selv vil vi kunne bryte sirkelen – vi er på riktig vei – og ta et skritt til siden. Redde de som kommer etter oss. Dra dem ut av asken og ilden. Senke dem i vann og fruktbarhet. Men sånn tenkte vel De Gamle også…

Nå er det bare oss igjen. Ingen som kommer etter oss. Ingen å..

Kreativ skriving: Å nei, ikke nå igjen

Resultatet av kreativ skriving;

Å nei, ikke nå igjen.. De Gamle advarte oss, de så hvordan ting ville gå. I damp, røyk og aske forsvant verden som vi kjente den. Igjen. De gamle fortalte om sine feil, de fortalte hva de hadde gjort. Vi trodde vi var annerledes, vi trodde vi kunne unngå å gjøre det samme. Vi tenkte oss bedre. Så forsvant de, og hjulet rullet videre. Vi glemte. Vi hedret ikke deres minne, vi glemte hva de hadde gjort med oss. Ørkenen kom, havet kom, den blå himmelen ble slukt i aske, og damp og gull formørket våre sin. Selv trærne og jorden, gjorde motstand. Arrogansen blindet oss, og når dampen først kjølnet, da var det for sent. Vi hadde gjort det samme som de Gamle, de samme feilene. Vi regnet oss forskjellig, vi tenkte oss bedre, vi skulle være så flinke. Verden gikk fra utopia til dragesletter. Taggete, forrevet, såret, dødt. Igjen. Krønikene forteller, historier forsvinner og kommer igjen, som et hjul. Rundt og rundt. Kun gjennom ødeleggelsen av oss selv vil vi kunne bryte sirkelen, ta et skritt til siden. Redde de som kommer etter oss, dra dem ut av asken og ilden. Senke dem i vann og fruktbarhet. Men sånn tenkte vel De Gamle også… 

KjellernRock

I den oppgaven vi jobber med nå, skal vi redesigne en av tre nettsider. Jeg valgte Kjellernrock.no og med god hjelp av noen tutorials på nett og litt egen kreativitet ble resultatet ganske raskt ferdig. Her er det endelige resultatet, med som har fått velsignelse av både Jeppe og Mikael: