Før ting ble skikkelig spennende i Egypt, Libya og Tunisia var mediene under streng kontroll av regjeringene. De bestemte hva som skulle på trykk, hvem som fikk lov til å skrive det og hvordan det ble skrevet. Det var den perfekte måten å holde befolkningen ved tøylene.
“Whoever controls the media, controls the mind” |
Dette sa Jim Morrison før han døde tidlig på 70-tallet. ”Den som kontrollerer media, kontrollerer tankene til folket.” Om man klarer å kontrollere hva folk får vite, kan man også kontrollere hva de tenker og hva de synes. Dette har vært sant i flere tusen år, inntil ganske nylig. Før så gikk alt gjennom bestemte kanaler og sensurfiltre som sørget for at alt som kom ut i offentligheten ikke var skadelig for ”folkets moral” eller andre besynderlige unnskyldninger som forskjellige regjeringer verden over har kokt i hop.
De glemte en liten ting riktig nok (glemte er vel å ta i, siden det er først de siste 4-5 årene at sosiale medier har vært stort), spredningen av sosiale medier som; Facebook, Twitter, og til en viss grad Youtube og Flickr. Med hjelp av disse kan hvem som helst, enten det være seg video, bilder eller ren tekst, opplyse resten av verden om sine meninger og opplevelser. Selvfølgelig kan det å blottlegge sjela si på nett være ganske så risikabelt med tanke på hva fremtidige og mulige sjefer kan finne på å finne. Men om storebror og onkel skulle se deg så blir du fort stilt ovenfor et forslag du ikke kan si nei til.
Skal det være fengsel? Død? Eller vil De foretrekke mer fengsel?
I Egypt så foregikk nesten all kommunikasjon blant opprørerne via Facebook. De arrangerte protester via Facebook og det ble fort mye spennende da folket oppdaget hvor sterke de var når de sto sammen. Regjeringen stengte internett fullstendig en periode, og hele tanken på at de klarte å skru av internettet satte en støkk i nerder verden over. I USA har det vært snakk om at det finnes en slik ”kill-switch” som skal kunne brukes i nødstilfelle ved cyber-angrep. Så da Egypt faktisk gjorde det, ble det fort mye spenning rundt i Statene om USA faktisk hadde en sånn fin liten bryter. Ville de bruke den? Kanskje går det ann å jobbe seg rundt det? Ulempen og faren om USA finner ut at de vil koble seg av webben er at da er det en stor fare for at hele internett kollapser. Med tanke på hvor mange amerikanske servere som deler ut IP-adresser, og ordner alt det andre som sørger for at internett fungerer i som det skal.
Ville Egypt klart å revolusjonere seg selv uten fjesboka? Helt sikker, men det er mulig det ikke hadde skjedd på enda 5-10 år. Da hadde nok også denne serien med islamske opptøyer som har spredd seg som varmt hvetebrød i tørt gress… eller noe sånt.. ikke gått like raskt for seg. Det var også en serie med hendelser som var dømt til å skje, men det hadde nok tatt litt lengre tid, og ikke som domino brikker i superfart som nå.
Enkelte ting er bare dømt til å skje og hender uansett hva vi prøver å gjøre. Som små steiner som startet et skred vil revolusjonen i Egypt spre seg og skape idéer andre steder i verden. Så lenge vi ikke får en ny Afghanistan/ Midt-Østen vil nok ting ordne seg av seg selv. Det spennende er oljen som ligger i Libya, der har de et ganske godt pressmiddel mot resten av verden. Med litt flaks og mye taktikk så kan de i Libya få til ganske mye bra. Det som gjenstår er jo å se om det er bra for verden, eller bare Libya.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar