De som lykkes

Aftenposten skrev en artikkel om østasiatiske innvandrere som får det beste fra to verdener og dermed lykkes når de kommer til Norge. Fra sine asiatiske forfedre så får de disiplin, arbeidspress og gode vaner, fra den norske kulturen får de selvstendighet og kritisk sans. I gamle landet dems, så slik at de eldstes ord er lov, og de har alltid rett. Ingen diskusjon! Her til lands så er man en diger tøffel om man bare aksepterer alt det andre sier, for det er alltid noe som kan diskuteres, det er alltid noe man kan poengtere kunne vært gjort bedre. Men i østen mister du ansikt om du kritiserer eldre folks beslutning. De har jo tross alt levd lengre enn deg, så de må jo vite bedre...

Sånn er det ikke i Norge, for allmuen så er bedreviting, kverulering og kritisering hobbyer som vi ikke kommer utenom. Ja, så populært er det at enkelte yrker (tilsynelatende) ikke dreier seg om noe annet. Så når gulinger kommer rekende hit med all sin disiplin, og oppdager dette store vidundere som er kritisering, er det da rart at de klarer å gjøre ting bedre enn oss? For det er kun med den disiplinen, som vi her i nord sendte til Hel for mange århundrer siden, at de klarer å prestere så bra. De klarer faktisk å begrense seg til bare å kritisere enkelte ting, og da gjerne bare ting som de kan noe om. Resten av energien bruker de på å jobbe hard, gjøre det bra og bli suksessfylte. For i mange av disse asiatiske landene så er det ikke utdannelsen som betyr noe, det er det faktum at du utdanner deg som er viktig. Du kan fint utdanne deg til kirurg eller sosialøkonom og ha like mye respekt om du velger å jobbe innen renhold resten av livet istedet. For du fullførte jo en bra utdannelse, og da får du respekt.